Definisjon av organiske kjemikalier

Den opprinnelige betydningen av "organisk materiale" er materiale fra levende organismer, fordi den tidlige oppdagelsen av organisk materiale er isolert fra levende organismer. Med utviklingen av organisk syntese kan mange organiske forbindelser syntetiseres fra uorganiske stoffer i laboratoriet. Ordet "organisk" har mistet sin opprinnelige betydning.
IUPAC Nomenclature Principles for Organic Chemistry sier: "For nomenklaturformål, en struktur som inneholder minst ett karbonatom og ikke inneholder noen elementer fra grupper 1-12 (unntatt hydrogen) som kan navngis i henhold til prinsippene nevnt i denne boken skal betraktes som økologisk."
Organisk materiale er det materielle grunnlaget for livet. Uorganiske forbindelser er for det meste forbindelser som ikke inneholder karbon; Noen forbindelser som inneholder karbonelementer, som karbondioksid, karboran, etc., tilhører imidlertid feltet uorganisk kjemi, så slike stoffer er også uorganiske stoffer.
I tillegg til karbon kan organiske forbindelser også inneholde elementer som hydrogen, oksygen, nitrogen, klor, fosfor og svovel. Karbonelementet spiller også en nesten uerstattelig rolle i uorganisk kjemi, der metallkarbonylatomklynger opptar halvparten av den uorganiske kjemien i dag. Derfor er organiske forbindelser alle karbonforbindelser, men karbonforbindelser er ikke nødvendigvis organiske forbindelser.
Den enkleste organiske forbindelsen er metan (CH4), som er vidt distribuert i naturen og er hovedkomponenten i naturgass, biogass, kullgruvetunnelgass, etc., vanligvis kjent som gass, og er også hydrokarbonet med det minste karboninnholdet (det største hydrogeninnholdet). Den kan brukes som drivstoff og råmateriale for fremstilling av hydrogen (H2), sot (C), karbonmonoksid (CO), acetylen (C2H2), blåsyre (HCN) og formaldehyd (HCHO).